Reiseblogg fra Travellerspoint

Regntid

Regntiden har kommet for fullt her nede naa. Det er dermed slutt paa fantastiske solnedganger over Quepos og Manuel Antonio all den tid graavaeret kommer rundt klokka fire hver dag. Jeg har gaatt inn i periode med serios pengsparing, saa det er egentlig like greit med daarlig vaer. Det er ikke lenger fristende aa gjoere noe om kveldene og prisene generelt i landet gaar ned i regntiden. Det blir derfor mye lesing om kveldene, og for oyeblikket er jeg midtveis i en murstein av en biografi om Che Guevara. Blir det forresten veldig klisje aa si at naar det regner her, SAA REGNER DET, det regner hunder og katter osv? Uansett, jeg maa iallafall bruke orepropper for aa klare aa konsentrere meg om lesingen om kveldene. Tilbake til Che, saa er han virkelig en stor helt her i Latin Amerika. Jeg vet ikke om hans antiimperialistiske martyrdom er en slags utopisk ideal som folk er glad de slipper aa etterstreve, eller at de rett og slett ikke vet hva han sto for. For selv om folk er ganske skeptiske til gringoene, er de desto mer glad i dollaren de tar med seg fra landet i nord. De fleste faar stjerner i oynene naar de hoerer navnet hans, men de er glad de ikke bor bo paa dagens Cuba. Ellers begynner Quepos aa foeles litt forlatt; turistene drar(regntid), torf har dratt til Jaco(med surfebrettet), hamarsostrene jeg bodde med hos Jaenette har dratt tilbake til Norge, og det er stort sett bare meg og Eirik igjen her. Eirik skal dra til Norge om et par uker og da benytter jeg sjansen til aa bytte prosjekt og bosted til San Ramon, som er en liten by i fjellene litt lenger nord.

Naar det naermer seg slutten her i Quepos, ser jeg at det er en del ting jeg vil huske bedre enn andre. Selv om vertsfamilien min er streite nok, er nabolaget ganske livlig. Det ligger 5 min fra Quepos og ganske idyllisk i aasen her med tropisk skog rundt. Nesten som aa leve i villmarka. En dag jeg satt verandaen klatret det faktisk en ape forbi paa telefonledningen, saa paa meg og flekket tenner, dreit paa taket under og gikk videre. Men, idyllisk som det enn maa hoeres ut, er det visse irritasjonsmomenter her for en rigid nordboer. For det foerste, det er MANGE hunder her, de har ingen dressur og det er helt lovlose tilstander. I natt bjeffet de 4 timer i strekk. Det finnes andre dyr her aa; f.eks en nevrotisk katt, men den har jeg ikke sett paa en stund. Til tider er hoerer jeg lyder som tilsier rimelig hjerteloese sammenstot. For foerste gang i mitt liv er jeg ogsaa redd for en bikkje. Det er en psykopatisk og stygg hund med mord i blikket. Den prover aa bite meg i akkillesen hver gang jeg gaar forbi og jeg ser engstelig etter den hvaer gang jeg er paa vei hjem. Vi har ogsaa to hunder i huset vaart. En liten Idefix med verdens mest bastante underbitt og en halvgaeren boxer som holdes i bakhagen. Litt som det store monsteret man gjemmer i kjelleren i gotiske skrekkfilmer...Ellers maa jeg bare faa utlop for hvor grrrrrenselost irriterende det er at naboene skal spille musikk for fullt volum, stort sett hele dagen. Her er de veldig viktig at alle andre vet hvilken musikk du liker, i tillegg til at de skal tvinges til aa hoere paa den. Det toppet seg i dag med ABBA oversatt til spansk(!!!), paa et perverst hoyt volum. Men ticoene skal faa skryt for aa holde humoreret oppe til tross for at regntiden har kommet. En innringning jeg hoerte paa radioen gikk som foelger: Radiovert: "Pura Vida(purt liv: livet er straalende), hvordan gaar det?" Innringer: "Pura vida, regner som faen. Onsker aa hoere nyeste til Robbie Williams. Pura Vida." Pura Vida er uttrykk fra Costa Rica som folk her bruker som hilsen, sporre om det gaar bra, svare paa om det gaar bra osv. En samtale kan i utgangspunktet kun inneholde Pura Vida, og oppsummerer hvordan folk her tar fatt paa livet tross trange kaar.

Ellers gaar det sin greie gang paa La Cocal og skolen. I gaar maatte jeg holde timen selv, da lareren fant det for godt aa komme. Ellers er det dessverre ganske lavt nivaa naar det gjelder engelsk, mange av 16 aaringene her klarer ikke aa skrive; "My name is" korrekt. En annen litt pussig ting er at engelskundervisningen er lagt opp helt likt, og med samme nivaa for alle klassene. Dvs. et alderssprang fra 6 til 16 aar. Til tross for heller svak engelskkunskaper maa jeg si at ungene er relativt lette aa ha med gjoere og det er ikke mer braak enn vi lagde naar jeg gikk paa barneskolen. Naa er kansje det en svak sammenlikning da jeg gikk i den mest frykta klassen(blant laererne) paa Mortensrud Skole. En ting jeg tror de gjoer riktig her, er at de deler klassene etter nivaa. Selfolgelig er de fleste i en klasse omtrent paa samme alder. Men er en elev veldig god, blir han/ hun plassert i en klasse over. Dermed faar du ganske jevngode klasser. Elevene er ganske motiverte, men lekser er det ingen som gjoer. Der paa oya er det liten kultur for skolearbeid i hjemmet. Paa La Cocal bor det stort sett bare fiskere og det er fascinerende aa se dagliglivet der paa oya. Her er menn med hardskaarne ansikter, aaresprengte armer og hud brunsvidd av sola. Naar de ikke er ute med baaten, er det stort sett lessing, pussing av baat og sitte aa henge som tiden gaar med til. Spor du om likestilling paa La Cocal er det stor sjanse for at vedkomne vil stirre tomt paa deg og sporre; ¿Que? Damene er hjemme med ungene, som de ofte har mange av, og som de begynner aa presse ut allerede i 20 aarsalderen. Dagen deres gaar til med aa passe unger, sladre og kjefte paa alt og alle.

Med et ikke-latinsk utseende her, tror de fleste at du er fra USA. Folk her vet veldig lite om Europa generelt. Naar man nevner Norge, kommer det ofte "aaah, Los Vikingos" foer de rister paa hodet aa sier; "muy locos." Jeg maa som regel forklare at landet vaart ligger paa et annet kontinent, langt nord, folk har mye penger og at det er javelig kaldt der. Bildet folk har av oss, 1000 aar etter vikingtida, er fortsatt at vi er en gjeng hoye, gaerne krigere. Dog har vi visst laert aa drite penger. Men som sant er, vi er vi jo faktisk veldig mye hoyere enn den jevne tico. Faktisk vil jeg anslaa at gjennomsnittshoyden for menn her er omtrent som damene i Norge. Vi ser dermed litt fryktinngytene her og vi faar gaa i fred for banditter selv om natta. I guideboka staar det at det er en ting som er farlig i Quepos. Det er er narkovrakene langs havnpromenaden. Her boer man helst ikke gaa, mener de. Vel, jeg er pent nodt til aa gaa der for aa komme til La Cocal. Etter aa ha bodd her i snart 2 mnd. er jeg blitt ganske kjent godt med gutta boys. I og med at vi bare er noen grader nord for Colombia, flyter det dop rundt her. Det har stort sett bare gringoene raad til, saa gutta langs havna bor vel heller beskrives som spritens venner. 400 cl. Nikolai kan skaffes for 7 kroner her(kan ikke anbefales). Vaer gang jeg gaar forbi paa promenaden proever de aa faa i gang en samtale, for aa saa be om litt penger. Men i det siste har de blitt litt lei av at jeg bare sier hei og hadet, saa samtalene vaare er nede paa basic igjen. Forrige uke kan siteres slik; Eyho, Arnhoee!! GIMMEA DOLLAR!!! Jeg blir ogsaa tilbudt hasj saann ca. 10 ganger om dagen og det virker som alle mellom 15 og 50 har noen gram til skal ha solgt. Gringoene er harde paa hasjoroykinga og naar det har blitt mindre av dem i det siste, er folk dessto mer aggressive paa aa faa solgt. Dermed blir jeg mindre og mindre populaer naar blant de unge dealerne naar jeg vaer gang hoflig avslaar. Jeg regner med at det blir mindre mas om dop naar jeg kommer til San Ramon.

Skrevet av arnemw 10:22 Arkivert i Costa Rica

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Heisan. Det er en fryd å lese bloggen din. Du har en god og festlig fortellerevne! Virker som du har det helt greit og får masse herlige minner med deg videre i livet. Gleder meg til å lese mer om eventyret til unge Moss W. * Klem tante Anne * PS: tusen takk for postkort!

fra annewes

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint