Reiseblogg fra Travellerspoint

Panama

all seasons in one day 30 °C

Torsdag 8 April dro Jeg , Eirik og Torfinn fra Quepos til San Jose for aa ta nattbussen til Panama City. Etter aa ha mott opp med en annen norsk jente der, Erika og fatt sett Shutter Island paa kino var vi avgaarde. 16 timer paa buss kan virke skremmende paa noen og enhver. I tillegg er det utrolig hvor selvbevisst man blir naar man sitter ved siden av en nonne. Vi sov oss til grensa der vi maatte vente i 3 timer paa at grensa skulle aapne. Selve prosessen gikk relativt fort og med litt effektivitet kunne vi vaert ute paa 20 min. Folkene som stemplet passene vaare var ogsaa ekstra paapasselige med at alle som saa ut som turister hadde alt av papirer i orden. Ved smaa avvik slo de seg vrange i haap om at noen skulle smore maskineriet med en neve dollar. For en svaer tatovert danske (som formidlet vindmoller i Nicaragua), ble det til slutt for mye. Grensevaktene sliter sansynligvis naa med posttraumatisk stress. Resten av bussturen gikk bra og vi ankom Panama City paa ettermiddagen fredag.
CIMG0419.jpg
Betegnelsen bananrepublikk stammer fra mellomamerika. Panama kan vel egentlig sies aa vaere definisjonen av saadan. Etter at USA ferdigstilte kanalen i 1914, har kjempen i nord hatt store interesser i det lille landet. USAs militare tilstedevaerelse styrket etterhvert ogsaa det panamanske militaeret og militaeret hadde styrkingen fra slutten av 60 tallet til slutten av 80 tallet, da general Noriega til slutt irriterte USA saapass at de invaderte Panama City. Naar vi foerst kom til Panama City ble vi ganske overveldet av de skylinen som gjor Panama til Mellom Amerikas eneste metropolby. I tillegg er det imponerende bruer og andre konstruksjoner som er mer vanlig aa se i USA og Europa. Det var liten tvil om at det over lengre tid har vaert store penger i omlop her. At pengene ikke har kommet alle til gode var lett aa se naar vi kjorte gjennom gamlebyen, som var blitt omdannet til en moderne slum. Her bor folk for under en dollar dagen og det sier seg selv at ingen turist bor sette sine ben her. Hostellet vaart laa paa tuppen av gamlebyen mot havet, Casco Viejo. Denne delen av byen stammer fra starten av 1900 tallet og har blitt pusset opp i senere aar, her ligger ogsaa presidenpalasset, alt av departementer og nasjonalteateret. Som turist har du alt du trenger i Panama City, imponerende bygninger, en sjarmerende gamleby, resturanter og et bra uteliv. Likevel kan en spasertur gjennom den relativt lille hovedstaden fortelle alt om sosiale forskjeller. I et kvartal saa jeg Porscher, rike fruer og velstand du ellers ser i Holmenkollaasen, i neste kvartal kommer det en liten gutt og tigger meg for en dollar. Alt handler om penger og samfunnet i Panama kan best beskrives som gjennomfort raatt. Kjapt oppsumert besokte det som var vaert aa se i gamlebyen, dro til den usjarmerende skyskraperdelen av byen og saa kanalen ved slusene i Miraflores.
CIMG0370.jpg
Etter aa sett byen i et par dager satt en stor gjeng fra hostellet i Casco Viejo kursen for San Blas. San blas er et omraade som dekker ca. halve den panamanske kysten mot Karibien. Her har urfolket Kuna Yala nesten total myndighet, med liten panamansk innvirkning. Kuna Yala bor paa smaa oyer som teller nesten 400 langs hele kysten. Kunaene liker aa bo tett og kun et faatall av oyene er bebodd. I de siste aarene har noen oyene blitt aapnet for turister, noe som har forandret mye av maaten Kunaene lever paa. Etter en veldig svingete biltur, og kjapp baattur ble et dusin gronne europere satt av paa en liten oy. Her ble vi tatt i mot av vaar vert; Cannabis(som han fullstendig seriost introduserte seg som). Bortsett fra Cannabis bodde det et par andre Kunaer der som kun hadde i oppgave aa verte oss. Oya vi bodde paa kan best beskrives som et tropisk paradis, klisjeen om en karibisk oy. Med kun sand, palmer og med en omkrets som kunne dekkes paa 2 min. Vi bodde i smaa bambushytter uten vann og elektrisitet. Doen var i et skur under aapen himmel, der "kloakken" ble foert rett ut i havet. Ellers har man faa bekymringer naar man bor paa en karibisk oy. Den storste faren paa oya var aa bli truffet av kokosnotter, som det var utallige av. Kokosnotter var faktisk valuaten for Kunaene frem til 1990. I dag bruker de kokosnotter til aa bytte til seg ris og andre matvarer. Fisk og sjomat er de selvforsynt med, og vi spiste sjomat tre ganger om dagen mens vi var paa oya.
CIMG0510.jpg
Vi gjorde lite annet enn aa lese, spiller kort, snorkle og dra paa enkelte utflukter naar guiden vaar Aron hadde lyst til aa jobbe litt(sjeldent). Ellers hadde Cannabis kveldsunderholdning som drillpike med ildstang og historier om Kuna Yala folket. Ettersom Cannabis har faatt et utall kokosnotter i hodet og royket seg fortjent til navnet sitt, var det ikke alltid like lett aa folge med paa historiene. Men i et mer edruelig oyeblikk senere, fortalte han meg at Kunaene hadde bodd i San Blas omraadet i ca 800 aar og stammet fra Inkaene. Her tar jeg alle forbehold om faktafeil. At turismen har hatt en innvirkning paa kunaene er det liten tvil om. I folge en danske vi motte, drakk ingen av kunaene alkohol for noen aar siden. Jeg saa sjeldent en av gutta uten en ol i haanda mens jeg var i Kuna Yala land. I tillegg moter man ogsaa mye interssante eventyrere paa et slikt sted. Jeg nevner i fleng en kanadier som skulle haike til Colombia med baat(og deretter kjore rundt i Sor Amerika paa motorsykkel), men som aldri kom seg avgaarde. En kjederoykende danske uten lighter, som bodde som eneste hvite mann paa en av oyene vi besokte. Hver gang det kom noen paa besok til oya, tente han en sigarett og brukte den til aa tenne den neste. Slik holdt han det gaaende. Sist men ikke minst en eldre tysker som saa ut som Sven O Hoiby. Hvis noen snakket tysk til han, svarte i full seriositet han paa tullespansk. Torfinn dopte han passende til Gamle Bardun.
CIMG0512.jpg
Foer vi satte kursen "hjem" mot Costa Rica, tok vi en natt til paa hostellet i Casco Viejo. Dette er uten tvil det hostellet jeg har vaert paa med mest sjarm. Bygd i en gammel kolonibygning og eid av en ekstremt koselig Colombianer, var det flere som ble boende over lengre tid. Et par norske jenter vi motte hadde bodd der i to uker naar vi dro og er nok der fortsatt. Bussen hjem var en lang natts sovn, bare forstyrra av nok et langt opphold i tollen. Vi gikk av i San Isidro(der folk er hvite), og tok bussen gjem til Quepos. Turen til Panama har vaert et stort hoydepunkt til naa og jeg foeler jeg virkelig har fatt sett en annen del Sentral Amerika. Enda mer paavirket av USA, men mindre turister enn i Costa Rica.

Skrevet av arnemw 10:38 Arkivert i Panama

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Kommentarer

Dette må være en drømmetur for en 20-åring. Hadde jeg vært 50 år yngre hadde jeg antagelig kune tenkt meg å vært i ditt sted. Fortsett med nye opplevelser.

fra Per West

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint