Reiseblogg fra Travellerspoint

Jordskjelv og hverdagsliv i San Ramon

Merkelig nok så har jeg ikke kjent noen av de små jorskjelvene som til tider rister jorda her i Costa Rica. Men i går kjente jeg det til gjengjeld til gagns. Et jorskjelv som målte 6.3 på richters skala rammet 30 km utenfor kysten av Quepos. Det var selfølgelig den store nyhen på tv i går, i og med at utallige drap og narkosaker er daglig kost. Her i San Ramon satt jeg på dataen da jeg kjente det begynte å riste i huset. I og med at jeg aldri har opplevd et kraftig jorskjelv før, trodde jeg først det var en sprengning i forbindelse med bygningsarbeid. Men da det fortsatte og bare i økte i styrke, begynte det så vidt å kverne i toppetasjen. Da sønnen i huset kom løpende og skrikende og sa ¨ut,ut,ut¨ begynte adrenalinet virkelig å pumpe. Jeg har alltid sett for meg at man opplevde jordskjelv som risting, men da jeg kom ut og sto på bakken, kjentes det mer ut som det buldra under meg. Det var virkelig en ekkel følelse å kjenne at hele jorda røre seg. Heldigvis er det så vidt jeg skjønner ikke meldt om store skader på folk eller hus.

Ellers går hverdagen sin gang her i San Ramon, og for første gang føler jeg at jeg ikke bare er turist her, men får se hvordan man lever her i Costa Rica. Det er tross alt derfor jeg valgte det opplegget jeg er på her nede. Det er nesten ingen turister i San Ramon. I tillegg blir jeg behandlet som en sønn i huset og jeg blir tatt med på ulike turer med familien. Sist helg var jeg med broren til moren i huset på tur opp i en av de nærmeste toppene i området. Med machete og spurtende opp åssidene, minnet han om mest om en latinsk rambo. Blant kompisene hans som var med var det en som liknet Jack Black og sleit voldsomt oppover bakkene, og en hasjrøykende flis som syklet på enhjulssykkel. De er i hvert fall ikke kjedelige her i San Ramon. Det skal også nevnes at faren til disse 7 søsknende ikke likner Bjarne Brøndbo, men Kristian Valen kledd ut som Bjarne Brøndbo(du må ha sett serien for å skjønne hva jeg mener). Likheten var så stor at jeg måtte fortrenge et smil når vi hilste. Den imponerende ¨mulig-å-sette-dippen-på¨ magen er opparbeidet av store, daglige inntak av Imperial(det lokale ølslaget i CR), men som mormor nå har fått en slutt på. Nå til helgen skal jeg være med Rambo(som heter Henry) på crosssykkeltur til et fjellområde et stykke unna, hvor det visstnok skal være veldig fint og bra ørretfiske. Henry kjører visstnok som ticoer flest, så jeg er glad jeg har den latterlig dyre forsikringen min.

Skrevet av arnemw 12:23 Arkivert i Costa Rica

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Denne blogg innlegg er nå stengt for kommentar for de som ikke er medlem av Travellerspoint. Hvis du er medlem kan du logge inn for å reagere.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint